tirsdag 16. april 2013

Meg og sykkelgalningene


Jeg var på sykkeltur i dag.
Sammen med min bror og noen flere sykkelgalninger,
 altså spesielt interessterte folk.
Jeg vil ikke kalle meg selv for spesielt interessert.
Jeg eier ikke sykkelhansker, sykkelsko, sykkelbriller eller sykkelklær som de andre.
Jeg har en veldig god sykkel, det har jeg.
Mens de andre vet hva det vil si å rullere og henge og legge seg riktig i forhold til andre,
 vet ikke jeg noe om det.
De andre dukker opp på den avtalte møteplassen med klær med fancy navn, og sykler som koster en hel månedslønning.
Mens jeg kommer med svigermors gamle sykkel (som tilfeldigvis er en av de fancy syklene) og mammas hjelm.
Jeg har også på meg mammas treningsbukser (som jeg lånte en gang, og aldri leverte tilbake) og noen gamle joggesko jeg kjøpte for 10 år siden, som egentlig skal være svarte men som har falmet i fargen, så de er mer brune. 
Jeg har musefletter under hjelmen og har på meg en lyseblå hettegenser fra HM.
Og jeg føler meg fin... vel, mer som en idiot.
Men noe som er 100% sikkert, er at om jeg hadde kledd meg med dyre, sporty og "riktige" klær, DA hadde jeg aldri turt å gått ut av døra.
Sporty og fancy er overhodet ikke min greie.
Det er bare for dumt, at en som ikke kan noe om sykling,
 eller som heller ikke er god på det skal se ut som en proff syklist.

Men sykling er gøy. 
Så jeg henger meg på sykkelgalningene, selv om jeg henger et stykke bak, så de må stoppe og vente på meg på toppen av bakkene.
Nedover er jeg mer tøff.
Og det er det som gjør at turen blir bra.
 Når jeg sykler så fort at øynene fyller seg med tårer så jeg ikke kan se.
Så de fancy sykkelbrillene burde jeg egentlig kanskje hatt... 
Nei, jeg vil ha den følelsen jeg får når jeg ikke kan se, når jeg må bremse ned for å få kontroll over synet eller sykkelen.

Og jeg har lagt merke til alle luktene man kjenner i løpet av turen. 
Våt skog, gjødsel fra bondegårdene, hestebæsj, nybakte kaker fra et hus vi kjørte forbi, bensin, bark.
Alle sansene er våkne.
Og jeg lurer på...
er det sånn for alle de sykkelgalningene og? 
Og hva trenger de alt det utstyret til? 
Er det bare for show?
Fordi det er forventet ellerno i det miljøet? 
Jeg forstår det ikke.
Om ikke man er proff sykler da såklart, for da trenger man alle midler for å spare tid og gjøre det lettest mulig.
Men for oss vanlige... er poenget da å gjøre det lettest mulig?
Skulle vi ikke ut på tur?
Skulle vi ikke trene?
Trening skal ikke være lett.

Jeg liker å sykle. 
Selv om jeg ikke har riktig utstyr.
Bare fordi det er gøy.

Bare for info så har jeg nevnt ordet sykkel, sykling, sykle og alt som har med ordet sykkel over 20 ganger i dette innlegget.
Sååå...

Et bableinnlegg fra meg;


-Dolamorola


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar