søndag 24. mars 2013

Sannhet eller uvitenhet?


Å høre en sannhet om seg selv, det gjør vondt.
Men som regel er det det som trengs.

Man kan f.eks. tro at man går rundt og lukter jasmine og lavendel,
men så lukter man så dårlig at folk prøver å unngå deg.
Man kan tro at man er intelligent og vet alt,
men for andre så er man bare en irriterende "bedreviter".

Helt uten å tenke noe over det,
 går man rundt med skylapper og nekter å se det som er rett der.

Vil man egentlig gå rundt i uvitenhet og tro sånn og sånn?
Eller vil man vite sannheten, slik at man eventuelt kan gjøre noe med det?

Jeg velger sannheten. 
Den kan gjøre så vondt, så det føles som et hardt slag i magen.
Men hvordan skal man ellers komme seg videre?

Jeg hørte en stor sannhet om meg selv.
Og det var noe jeg trengte å høre.
Den svei, og den holder fortsatt på å svi. 
Men når man hører sannheter fra venner som du vet bryr seg om deg,
 da må man bare ta det til seg.

Det tenker jeg.

-Dolamorola




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar