fredag 15. februar 2013

Nå skal jeg bli personlig igjen...


...veldig.

Jeg forvirrer meg selv.
Tiden går alt for fort.
Men jeg står fast... som om jeg er limt til bakken.
Jeg prioriterer feil.
Jeg må sortere.
Tankenen mine bråker så jeg ikke klarer å tenke klart.
Jeg er redd for å ta sjanser.
Noe i meg roper høyt at jeg bare må hoppe i det... "ta sjansen!"
En annen side av meg sier rolig at; "alt legger seg til rette etterhvert".
Men etterhvert? hvor lenge er det til etterhvert? 
Jeg er rastløs.
Og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
Jeg har så mange drømmer.
Folk sier jeg har god tid; " du er jo bare 24".
 Men av en eller annen grunn tror jeg at jeg har dårlig tid.
Og det stresser meg.
Jeg føler at jeg trenger støttehjul.
Jeg har hørt så mye om mine drømmer.
Noen sier de er urealistiske.
Noen heier på meg.
Andre har ikke peiling på hva mine drømmer er.
Har jeg egentlig peiling på det selv?
 Jeg føler meg egoistisk.
Jeg har ingen grunn til å lage så mye drama for meg selv,
 når jeg vet at det jeg har, skulle vært mer enn nok.
Men allikevel sitter det der... inni meg, og går ikke bort.
Og jeg husker da jeg var liten og visste at; "når jeg blir stor, skal jeg gjøre noe spesielt".
Og jeg vet det fortsatt.

Men er det verdt det...?






-Dolamorola


 



2 kommentarer:

  1. Hei!
    Tittet innom deg her jeg :-) Har det litt likt selv for tiden.
    Noen ganger må en vel bare hoppe i det? Ta sjansen! Og so what om det ikke funket? Da prøver en noe annet :-)

    Håper du finner utav det!

    SvarSlett
  2. Jeg håper du finner ut hav du skal gjøre og
    hvilken vei du skal gå. Ikke lett det der når en er ung.
    Jeg er ikke der jeg i ungdommen trodde jeg skulle være
    som godt voksen. Men jeg er stort sett fornøyd med livet
    jeg lever og jobben jeg har,
    Ønsker deg lykke til og ha ei herlig helg :)

    SvarSlett