onsdag 23. november 2011

Klærne mine og meg

Jeg liker stilen min, og jeg liker klærne mine. Jeg liker hvordan jeg er når jeg er meg selv. Så hvorfor prøve å være noe annet? eller noen andre?
I helga var jeg på julebord med jobben min. Jeg gledet meg masse, og min venninne skulle sminke meg og ordne håret mitt, så jeg ble fin. Og jeg følte meg veldig pen. Jeg skulle ha på meg en egen kjole, men så viste hun meg en kjole som var fantastisk fin, som jeg kunne låne. Den var rød, og tettsittende, og 50-talls inspirert i snittet. Jeg tok den på og følte meg nydelig. Som en dame. Noe jeg ikke pleier å føle meg som, for jeg er da ingen dame. Jeg fikk også låne noen høye heler som gjorde meg 10 cm høyere, og når jeg gikk med dem følte jeg meg som en nyfødt kalv som ikke klarer å gå ordentlig. Men jeg beholdt de på, fordi jeg ville så gjerne se fin ut, av en eller annen grunn.
Plutselig var tiden inne for at jeg måtte komme meg avgårde til togstasjonen, der mine kolleger ventet på meg på toget. Jeg kom meg på toget... og da forstod jeg at jeg overhodet ikke kom til å klare å være meg selv med dette antrekket. Det eneste som var mitt var undertøyet og meg selv. Jeg følte meg som en idiot. Eller egentlig følte jeg meg som en fin dame, med høye heler, røde negler, fin sminke og oppsatt hår. Og absolutt ikke MEG.
Det hele endte med at jeg følte meg ukomfortabel resten av kvelden. Jeg var jo fin, og jeg fikk mange komplimenter, ikke noe tvil om det. Men jeg angret på at jeg ikke bare hadde gått for en av mine rare kjoler med boots eller lave sko til. Og at jeg hadde sminket meg selv og latt håret henge løst. 

Kanskje det har med å miste kontrollen over seg selv å gjøre, kontrollfrik som jeg er. Eller så betyr det så mye for meg at jeg utstråler hvem jeg er gjennom hvordan jeg ser ut. For jeg føler meg slik jeg kler meg, og kler meg slik jeg føler meg. For jeg føler at klærne mine er MEG, og det er kanskje derfor jeg har så mye som jeg ikke klarer å kvitte meg med. (Jeg har nemlig en enorm garderobe). Så fra nå av vet jeg det, at det ikke er noe vits i å kle meg i noe annet enn meg selv. Og da mener jeg ikke bare utvendig, og det overfladiske :)

Jeg liker klærne mine:


Jeg liker boots og lave sko:




(sjekk de nye bootsene mine da!!! Røde i lakk! :D)






Jeg liker knestrømper og fargerike eller mønstrete strømpebukser: 






 Jeg liker forskjellige farger på neglelakken:


For dette viser hvem jeg er, UPERFEKT OG RAR. 
Og det liker jeg.

Ha en fin dag! :)


-Dolamorola


1 kommentar:

  1. Ja du har kommet langt og er trygg på hvem du er. Veldig viktig å være seg selv.
    Ha en god dag :)

    SvarSlett