søndag 12. desember 2010

Pepperkakehus ala Dola

Å lage et pepperkakehus kan virke som en ganske så harmløs og koselig aktivitet. Men det er det altså ikke! Jeg kunne godt fortalt det alle vil høre, om at det er så idyllisk og koselig og alt det der. Men det har jeg ikke tenkt til. Det starter som regel ganske bra med tente lys og julemusikk i bakgrunnen. Og da er det jo koselig. Men så skal jeg måle en ørten ganger så jeg vet at alle delene passer sammen. Også er det tid for stekingen, og da kommer den deilige pepperkakelukten i hele hjemmet. Og det er jo nesten den beste delen med det hele.

Vinduer må skjæres ut.

Da gjelder det å lage den perfekte melisglasuren.

2 eggehvite
ca. 8 dl siktet melis
1 ts sitronsaft
FREMGANGSMÅTE:
Konsistensen på massen er viktig for å få et godt resultat. Eggehvitene piskes sammen med melisen, og så tilsettes sitronsaften,massen piskes ca. 10 min. Den skal da være så fast at ringene står igjen etter vispen. Du kan gjøre en enkel test ved å ta litt masse mellom tommel og pekefinger, og dra fingrene fra hverandre. Massen danner da topper som ikke siger.


Så skal man begynne å pynte, og det er her det begynner! Etter nøye vurdering på om jeg skal bruke den nye kontitorsprøyten som jeg brukte på forrige pepperkakehus, blir det til at jeg prøver den igjen.


Etter å ha klemt ut seig og hard melis til vinduer begynner hendene mine å stivne til og jeg får melkesyre.. hehe. Og jeg innser hva jeg har gitt meg ut på.

Etter å ha laget snirkler på begge langveggene sprekker konditorsprøyten, og jeg lapper den sammen med teip.

En gavelvegg etter, sprekker sprøyten på et annet sted... frem med teipen igjen!
Og jeg må holde på forskjellige steder på sprøyten, så det ikke skal tyte ut melis mens jeg gjør ferdig resten.


Så etter to timer med melissnirkler, er det knekken sin tur, og jeg skal lime sammen huset. For det første så har jeg ikke klart å få rette vegger, så det blir jo et problem som må løses med MASSE knekk. Tolmodigheten min blir satt på prøve og jeg klarer å svi fast knekk på lillefingeren min. OG DET GJØR VONDT!

Men så er det det beste med hele denne "harmløse" aktiviteten. Og det er det ferdige resultatet, som jeg ble veldig fornøyd med. Og det var faktisk LM også, som sa det var det fineste pepperkakehuset han har sett (da var jeg glad han ikke hadde sett alle de andre fine pepperkakehusene rundt om i blogglandia), så da var det verdt alt sammen! :)

Og den sprøyta.... den er historie nå! :)

1 kommentar:

  1. Ja det var et aldeles nydelig hus.
    Kan ikke forstå atdere orker å lage så mye mønster på disse husene. Har aldei prøvd meg på det. Ser ut som så mye jobb at jeg tror jeg står over. Ønsker deg en god førjulstid :)

    SvarSlett